Hva er et athlete management system?

Kort svar

Målet er ikke bare å samle inn mer data. Et godt athlete management system ordner informasjonen slik at trenere kan sammenligne utøveren med utøverens egne utgangsverdier og se utviklingstrekk som fortjener en nærmere titt. AMS-et til Australian Institute of Sport kombinerer datainnsamling, analyse og rapportering for å understøtte prestasjonsbeslutninger i hele toppidrettsnettverket.

Hva er egentlig et athlete management system?

Et athlete management system, ofte forkortet til AMS, er en sentral plattform som samler informasjon om utøvere og prestasjonene deres.

Uten et slikt system blir informasjonen fort spredt. Treningsdataene ligger i én plattform, mens utøverne følger søvnen sin via Garmin, Oura eller Apple Watch. Styrketestene står i et regneark, og trivselsskjemaene et helt annet sted.

Et AMS setter bitene sammen til et mer helhetlig bilde.

Det overlapper tett med utøvermonitorering, men begrepene betyr ikke det samme. Utøvermonitorering er selve prosessen: å følge treningsbelastning, kroppens respons og restitusjon over tid. Et AMS er programvaren som bærer prosessen.

Som kategori er den ganske vid. Noen systemer handler mest om treningsbelastning og prestasjon, mens andre også dekker testing, skadestatus og hvem som er klar til å spille. Det samme grensesnittet kan være nyttig for treningssentre og klinikker med mange kunder.

Hvilke data bør lag følge med på?

Det finnes ikke ett datasett som alle lag trenger. Hvilke tall som er nyttige, avhenger av idretten og av beslutningene støtteapparatet skal ta.

Forskning på monitorering av treningsbelastning og tretthet peker konsekvent på det samme: ingen enkeltmåling viser hele bildet av hvordan en utøver responderer. I praksis kombinerer monitorering derfor ytre belastning med kroppens indre respons og utøverens egen opplevelse.

Det er her et AMS kommer til nytte. I stedet for å stole på én readiness-score eller et enkelt tall kan trenerne se flere signaler i sammenheng.

Slik kan lag bruke det

Verdien av et AMS ligger i spørsmålene det hjelper støtteapparatet med å svare på.

En trener vil vite hvilke utøvere som har hatt en uvanlig tøff uke. En performance director leter etter dem som har fått dårligere søvnkvalitet samtidig som treningsmengden har økt. En styrketrener sammenligner de siste testene med utøverens utgangspunkt fra oppkjøringen.

Har plattformen AI-analyse, kan støtteapparatet også stille spørsmål på tvers av hele troppen, for eksempel: "Hvilke utøvere avviker mest fra sitt normale nivå i dag, og hva skyldes det?"

Det er her det å koble sammen data blir mer verdt enn nok et dashbord.

En enkelt HRV-måling under det normale sier lite alene. Faller HRV over flere dager samtidig som hvilepulsen stiger, søvnen blir dårligere og utøveren melder om mer støling, er det noe som er verdt å se nærmere på.

Det betyr likevel ikke at programvare skal avgjøre om noen trener. Utøverdata er mest verdt når de starter en samtale og gir trenerens vurdering mer kontekst.

Hvor wearables passer inn i athlete management

Wearables har gjort utøvermonitorering langt mer tilgjengelig. Smartklokker, ringer, pulsmålere og GPS-systemer gir løpende informasjon om aktivitet, trening og kroppens respons.

Utfordringen er at utøverne ikke bruker samme enhet.

Én spiller går med Garmin. En annen bruker Oura, mens en tredje holder seg til Apple Watch. Å gå gjennom hver produsents app og dashbord hver for seg blir raskt uoverkommelig når troppen vokser.

Et athlete management system med brede integrasjoner kan samle disse kildene til ett sammenhengende bilde. Sonar Atlas gjør nettopp dette og henter data fra ulike wearables, helseapper og andre kilder inn i én plattform. Det er også her en bredere plattform for helseanalyse overlapper med tradisjonell athlete management-programvare.

I konsensusuttalelsen sin om registrering av skader og sykdom oppfordrer Den internasjonale olympiske komité til å bruke wearable aktivitetsmålere for å måle eksponering. Samtidig påpeker den at lag bør velge utstyr som passer til formålet, og som er støttet av dokumentert validitet og reliabilitet.

Hva du bør se etter i et athlete management system

En lang funksjonsliste gjør ikke automatisk ett AMS bedre enn et annet. Se heller på om systemet passer til måten støtteapparatet ditt allerede jobber på.

Integrasjoner mot enheter og apper

Sjekk om plattformen snakker med utstyret utøverne dine allerede bruker. Det er mye enklere å koble på eksisterende kilder enn å få hele troppen til å bytte til en ny wearable.

Individuelle utgangsverdier

Utøvere responderer ulikt på den samme belastningen. Et godt system gjør det enkelt å sammenligne en utøver med utøverens egne tidligere verdier, ikke bare med lag- eller befolkningssnitt.

Nyttige varsler

Varsler skal snevre inn hvor trenerne bør se nærmere. Hvis hver lille endring utløser en beskjed, drukner de viktige signalene i støy.

Oversikt på lagnivå

Støtteapparatet bør kunne gå fra en oversikt over troppen til den enkelte utøveren uten å sette sammen rapporter fra flere plattformer manuelt.

Datatilgang og personvern

Utøverdata kan inneholde sensitiv biometrisk informasjon og helseopplysninger. Lag bør vite hvem som har tilgang, hvor lenge dataene lagres, og hva som skjer når en utøver slutter i programmet.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen på et athlete management system og et verktøy for monitorering av treningsbelastning?

Et verktøy for monitorering av treningsbelastning er som regel smalere. Det fokuserer gjerne på tall som distanse, varighet, puls, GPS-data eller RPE for økten. Et athlete management system kan samle den informasjonen med trivselsdata, prestasjonstester, tilgjengelighet og rapportering i én plattform.

Kan et athlete management system bidra til å forebygge skader?

Et AMS kan hjelpe støtteapparatet med å oppdage endringer i belastning og andre mønstre som fortjener oppmerksomhet, men det kan ikke pålitelig forutsi eller hindre enhver skade. Skaderisiko har mange årsaker. Monitoreringsdata bør behandles som én kilde blant flere, ved siden av utøverens egne tilbakemeldinger, medisinske vurderinger og faglig skjønn.

Kan treningssentre og klinikker bruke et athlete management system, eller er det bare for proffelag?

Athlete management-systemer er ikke lenger forbeholdt proffidrett og universitetsidrett. Stadig flere treningssentre, helsecoacher og longevity-klinikker bruker nedskalerte versjoner av den samme programvaren for å følge trivselen til kundene sine over tid.

Hvordan kan AI brukes sammen med et athlete management system?

AI kan hjelpe et athlete management system med å analysere store datamengder og løfte fram mønstre som er vanskelige å se manuelt. Den kan for eksempel markere endringer i søvn, restitusjon eller belastning, oppsummere utviklingen til den enkelte utøveren og peke på hvem som bør følges tettere opp. AI bør støtte trenings- og prestasjonsbeslutninger, ikke ta dem automatisk, særlig ikke når dataene handler om skaderisiko eller retur til idrett.

Hva koster et athlete management system?

Prisen avhenger av antall utøvere, hvilke funksjoner som er med, og om systemet er laget for toppidrett eller for et mindre treningssenter eller en klinikk. Det spenner fra en fast månedspris for mindre aktører til skreddersydde enterprise-priser for proffelag og store idrettsavdelinger.